Vi trenger løsninger som strekker seg på tvers av ulike arenaer hvor barn og unge oppholder seg i hverdagen. Når barn og unge føler tilhørighet, mestring og trygghet på flere arenaer har de også flere ben å stå på.
Da trenger vi gode og ansvarlige nabolag.
Hvordan skaper vi rause og inkluderende nærmiljø hvor alle tar ansvar for innenforskap?
Et nabolag er et avgrenset område av en viss ensartethet og består av naboer, eller mennesker som bor inntil og derigjennom må forholde seg til hverandre. Men et nabolag er også et sted hvor man gjennom denne relasjonelle tilhørigheten kan føle på godt naboskap, varme og omsorg for hverandre. Det gamle afrikanske uttrykket «det krever en landsby for å oppdra et barn» burde være en grunnregel for alle nabolag.
Da trenger vi arenaer for alle.
Hvordan skaper vi aktiviteter ledet av gode rollemodeller som utjevner forskjeller?
Fritiden er den delen av hverdagen vår hvor vi mer eller mindre selv kan bestemme hvilke aktiviteter vi ønsker å fylle tiden med. Det er en kjærkommen del av hverdagen til de fleste, men fritid kan også være den tiden på døgnet hvor barn og unge kjenner mest på forskjeller i muligheter, økonomi og tilhørighet. En tid for mange hvor man ikke har noen å være sammen med eller noe å føle seg en del av. Dette burde ikke være realiteten i et av verdens rikeste land.
Da trenger vi tryggere digitale arenaer.
Hvordan skaper vi digitale møteplasser som bidrar til trygge fellesskap og knytter bånd på tvers av demografi og geografi?
Verden og livene våre blir mer og mer digitale for hvert år som går. Det siste året har akselerert denne utviklingen drastisk. Barn og unge blir i dag omtalt som født digitale og lever sine liv nesten uanstrengt mellom fysiske sfærer og digitale kanaler, men uanstrengt gjelder ikke for alle. I takt med økt digital tilværelse øker også mobbing, ekskludering og utenforskap. Flere erfarer at skjerm ikke bare er sjarm, men de digitale arenaene åpner også opp for tilhørighet og fellesskap på måter som ikke var mulig før.
Da trenger vi et skolesystem for mangfoldet.
Hvordan skaper vi en skolegang som feirer mangfold og hvor færre faller utenfor?
Utdanning er en menneskerettighet og i Norge har barn både rett og plikt til 10 års skole. En skole skal være et sted hvor elever får både undervisning og sosialisering. I Norge kaller vi det enhetsskolen og lover at alle skal få like muligheter og tilpasset opplæring, men i overgangen mellom skoletiden og fritiden kommer forskjellene ekstra godt til syne. Både for de som har og ikke har tilgang på de samme mulighetene til både undervisning og sosialisering.
Da trenger vi et mer inkluderende arbeidsliv.
Hvordan skaper vi et jobbmarked hvor ingen ressurser havner på avveie?
Å få seg en jobb og tjene sine egne penger er for mange unge en sentral brikke i både dannelse, samfunnstilpasning og selvstendiggjøring. Man lærer seg både disiplin og samarbeid og ikke minst verdien av penger, men dessverre har ikke alle en jobb. Flere og flere unge står utenfor arbeidslivet og strever med å tette hullene på CV-en. Flere burde få sjansen til å vise hva man kan, arbeidsgivere burde feire mangfoldet og inkludere flere – det vil alle tjene på.